Det mamma sa…

Jeg var så heldig å bli tante i meget ung alder – siden jeg var «attpåklatten» i familien.

 

Lykken var stor over å få lov til å ta vare på ei lita tulle. Jeg satt barnevakt så ofte jeg kunne, og skiftet gladelig bleier. Jeg gledet meg til hver eneste gang jeg kunne møte henne og følte at jeg endelig fikk ei lillesøster.  Og hun var «min».

 

En dag forandret det hele seg. Jeg fikk plutselig beskjed om at det kom til å komme et lite barn til i familien. Bror ventet sitt første barn. Deretter kunne andre bror også meddele at det ville komme en liten en, der også.

 

Panikken bredte seg. Tenk om jeg ikke kunne bli så glad i de, som jeg var i mitt første tantebarn. Tankene svirret i hodet og fortvilelsen var stor.

 

Min mor så at det var noe som plaget meg, og spurte meg på sengekanten hva det var?  Litt flau over tankene mine fortalte jeg om fortvilelsen og usikkerheten. Kunne jeg bli like glad i de nye som skulle komme?

 

Men mor la hånden sin over min og sa;  «Det vil alltid være plass i ditt hjerte til flere. Hjertet ditt vil bare vokse!»

 

Hennes ord varmet så godt og gjorde meg trygg på at slik ville det bli.

 

Tantebarna kom som perler på en snor. 8 stk på 8 år  og alle fikk en like stor plass i hjertet.

 

Der det er hjerterom er det husrom…. og hjertet kan romme mange <3

 

Ønsker deg en fin dag!